Av Frode Kjersem og Egil Eide (Først publisert på nordnorskdebatt.no 7. august 2025)
Det foregår en betydelig innsats for å bekjempe pukkellaks i elvene i landsdelen. Mye oppmerksomhet gis til fellene i elvene og den heroiske innsatsen som gjøres av frivillige. Det brukes statlige millioner på disse fellene, og ifølge fagdirektør Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet er det 53 elver som har feller i år. I en lederartikkel skriver avisa Nordlys at dette er det viktigste tiltaket om gjøres i år. Midt i denne jubelen kan være på sin plass å stille noen kritiske spørsmål til strategien med å stenge elvemunningene med feller:
I hvilken grad sperrer fellene for oppvandring av sjørøye, sjøørret og villaks?
Hva er risikoen for at bestanden av pukkellaks sprer seg til andre deler av landet når denne ikke beskattes i sjø, men får vandre fritt langs kysten?
Hvor stor del av denne fisken snur og går tilbake til sjøen for deretter å gå opp i andre elver og hva er i så fall konsekvensen?
Leder av Målselvfossen elveeierlag Odd-Helge Utby, uttaler i Nordlys 26. juli at laksetrappa er "...hellige områder som har fredningssoner i begge ender. Det er såvidt vi går inn der selv, fisken bli veldig lett forstyrret eller skremt, og kan komme til å snu og svømme ned igjen." Hvilken påvirkning har uttak av pukkellaks i laksetrapper på villaks sett på denne bakgrunn?
Hva er faktisk dødelighet hos villfisk håndtert i fellene? Dersom denne er på linje med catch and release i ordinært elvefiske, er dødeligheten på hele17 %. Dernest vet vi ikke noe om skadeomfanget på gjenutsatt fisk. NINA har i rapport om pukkelaks fra 2023 påvist at villaks skades i feller og at skadens betydning påvirker fiskens velferd, overlevelse og gyting.
I hvilken grad bidrar fellene til sen oppvandring av atlanterhavslaks og hvilken betydning har dette for gytingen?
I hvilken grad hindrer fellene for villaksens naturlige vandring opp og ned ulike elver før den endelig kommer til den elven den skal gyte i?
Pukkellaks har vært fanget i sjølaksefisket i Finnmark gjennom flere tiår. I hvilken grad har nedreguleringen av sjølaksefisket i Finnmark over tid bidratt til økning av pukkellaksbetanden?
Sjølaksefisket undervurderes
Da kilenotfisket åpnet 6. juli, ble over 5000 pukkellaks tatt første uke i 20 kilenøter i Malangen. I de påfølgende ukene gikk fangstene betydelig ned i ytre del, mens det i indre del fremdeles ble fisket mye pukkellaks. Dette tyder på at sjølaksefiskeren kun fikk tatt siste del av innsiget. Det er også verdt å huske på at kilenøtene kun får fiske 3 døgn i uka. Dersom en hadde fått startet fisket tidligere, ville en kunne tatt større andel av pukkellaksen og redusert presset på fiskefellene.
Hvor kommer all denne pukkellaksen fra? Enten er denne laksen et resultat av massiv gyting i Målselvvassdraget for 2 år siden, eller så er dette en vandring nordfra. Det er verdt å legge merke til at Miljødirektoratet stengte størsteparten av Finnmark for kilenotfiske i år med begrunnelse at kilenøtene kunne komme til å ta laks som skulle til Tana eller Neiden. Forrige pukkellakssesong ble det tatt hele 100.000 pukkellaks i kilenøtene i Finnmark, og dette utgjorde 25-30% av all fanget pukkellaks. Ved å stenge kilenotfisket i Finnmark vil denne laksen uhindret kunne vandre sørover. Miljødirektoratet burde ha gjort en risikovurdering der de ser på slike konsekvenser av å stenge kilenotfisket i Finnmark.
Vi reagerer også på uttalelsen fra fagdirektør Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet tidligere denne måneden om at pukkellaksfisket i sjø bare er et supplement til uttak i elv. Dette er en kraftig bagatellisering av omfanget og betydningen av den innsatsen som sjølaksefiskerne gjør - helt uten statsstøtte.
I stedet er strategien og mantraet fra Miljødirektoratet at en skal ta fisken i feller i elvene. På spørsmål fra Folkebladet tidligere denne måneden svarer fagdirektør Jarle Steinkjer hos Miljødirektoratet at en ikke vil gi utvidet fisketid for kilenøtene fordi det er for stor dødelighet på vanlig villaks i disse nøtene. Han begrunner dette med forsøk i 2023 der en hadde opp mot 60% dødelighet av atlanterhavslaks ved å bruke tradisjonelle kilenøter til fangst av pukkellaks. Her vil vi kommentere følgende:
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) konkluderer i sin rapport (VRL nr 11 – 2023) at et målrettet kilenotfiske etter pukkellaks med 55-58 mm maskevidde vil øke beskatningen av villaksen fra 16% - 20%, samtidig som 8-11% av sjøørret og 3-6 % av sjørøye kan bli fanget. I et fiske med pålegg om gjenutsetting kan en oppnå en dødelighet på 7 - 8 % for laks, 4 - 5% for sjøørret og 1,5 - 3% for sjørøye. Dette er med andre ord langt lavere enn de 60 % som Miljødirektoratet opererer med.
Nøtene som ble brukt i forsøksfisket var tradisjonelle nøter som ikke var optimalisert for et selektivt fiske etter pukkellaks der atlanterhavslaksen slippes fri. Havforskningsinstituttet gjennomførte i år vellykkede forsøk med nye nøter med redusert maskevidde og demonstrerte at et selektivt fiske er fullt mulig. Med slike nøter vil en kunne starte fisket i sjøen mye tidligere og dermed redusere påtrykket til fellene i elvene. Dette bør Miljødirektoratet ta inn over seg og revurdere sin aversjon mot å slippe sjølaksefiskerne til.
Vi forventer at Miljødirektoratet i framtida vil bidra til å finansiere videreutvikling av disse nøtene og samtidig legge til rette for bruk av disse slik at en ved neste pukkellaksår beskatter pukkellaksen på riktig tid og sted i sjøen og dermed kan utnytte den som matressurs.
Landnot bør tillates i sjøen
Vår erfaring er at vanlig atlanterhavslaks ikke går i de samme stimene som pukkellaksen opptrer i. En burde derfor tillate bruk av landnot i sjøen for å ta ut pukkellaksen som ofte står i stim like nedenfor fjæresteinene, men det tillater altså Miljødirektoratet ikke av frykt for at en skal fange en og annen villaks eller sjøørret. Samtidig tillater Miljødirektoratet bruk av landnot i elvene (!) flere steder nedenfor fellene eller i elvemunningene for å avlaste trykket på fiskefellene.
Dette er en graverende forskjellsbehandling og viser at forvaltningen ser ut til å ha en uvilje mot å la kystbefolkningen eller sjølaksefiskerne delta i bekjempelsen av pukkellaksen samtidig som denne utnyttes som mat- og næringsressurs Det er nøyaktig like lett å skille ut atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye i et landnotkast tatt i sjøen som i ei elv. Det vil faktisk være mye mer skånsomt for disse bestandene å gjennomføre landnotkast i sjøen der en har betydelig mindre ansamlinger av blandede bestander enn i ei elvemunning. Igjen ser det ut til at Miljødirektoratet har preferanser for å la elveeierlag få dispensasjon til å gjennomføre slike landnotkast, mens folk langs kysten får avslag. En kan lure på om Miljødirektoratet ikke har tillit til at kystbefolkningen kan organisere og gjennomføre lignende tiltak. Vi begynner å se konturene av at sterke krefter ønsker å privatisere både atlanterhavslaksen og stillehavslaksen i elvene.
Norske Sjølaksefiskere tar derfor til orde for å se på forvaltningen av villaks på nytt og få til en bredere representasjon av ulike fagmiljøer, lytte til flere fiskeriorganisasjoner enn bare Norske Lakseelver, og ikke minst involvere den praktiske kunnskapen og erfaringen som kystbefolkningen sitter på.
Bruken av fiskefeller i elvene har fremdeles altfor mange ubesvarte spørsmål til at vi kan konkludere med at feller er den eneste løsningen for å bekjempe pukkellaksen. Vi ønsker ei framtid uten fiskefeller i elvene der all villaks kan gå upåvirket opp i elvene for å gyte. Da må vi ikke være så fastlåste i valg av strategi som Miljødirektoratet ser ut til å være, men heller øke innsatsen for å videreutvikle skånsomme fangstmetoder i sjøen.
Vi ber politikere ta inn over seg at bildet som fremstilles både av tilstanden til villaksen og bekjempelsen av pukkellaksen er adskillig mer nyansert enn det en får inntrykk av i media. Hvis ikke, risikerer kystbefolkningen atter en gang å bli satt på sidelinjen til fordel for sterke interesser hos elveeierne.
