- Sjølaksefisket har lange tradisjoner og representerer en moderat beskatning på sjølaksebestanden.
- Sølaksefisket er det eneste fisket som gir folk flest tilgang til villfanget sjølaks av utmerket kvalitet – en meget etterspurt delikatesse!
- Sjølaksefisket er en viktig bi-inntekt for folk langs kysten.
- Sjølaksefisket bidrar til trivsel, bolyst og opprettholdelse av flere lokalsamfunn langs kysten.
- Fangstdata fra sjølaksefisket gir forskere og forvaltning viktig tallmateriale og informasjon som brukes til forvaltning av villaksen.
- Sjølaksefiskernes kunnskap og erfaringer er viktige for bekjempelse av uønskede arter som pukkellaks og rømt oppdrettslaks.
- Sjølaksefisket er det mest miljøvennlige fiske etter laks. Ingen miljøavtrykk i form av flyreiser.
- Villfanget sjølaks har best kvalitet. Laksen har best kondisjon før den går opp i elven og ingen melkesyre etter stress og langvarig tauing av fisken.
Sjølaksefiske – levende kystkultur
Sjølaksefisket er med sin snart 200-årige historie et godt eksempel på immateriell kulturarv der tradisjoner og metoder fremdeles beherskes og holdes i hevd av fiskere langs kysten.
Kilenotfisket foregår langs hele kysten og er et sesongfiske om sommeren der laksenota skal røktes og holdes åpen i strengt regulerte tidsperioder. Gjennom mange generasjoner har sjølaksefiske vært viktig for sjølbergingen langs Norges kyst. Det er lenge siden de første fangstredskaper ble satt i sjøen, redskaper som var temmelig lik noen av de som er i bruk i dag.
Det er i dag omlag 370 registrerte sjølaksefiskere i Norge. Antallet går sterkt nedover i takt med stadig strengere reguleringer og naturlig avgang. Strengere reguleringer fører også til liten eller ingen rekruttering.
Sjølaksefiskerne og deres fiskerettigheter er under sterkt press fra sportsfiskere og elveeiere som sammen med forvaltningsmyndighetene ønsker å fase ut sjølaksefisket til fordel for elvefisket. Elveeierne har en sterk lobbyorganisasjon som sammen med en effektiv mediastrategi har hatt stor suksess med å sette sjølaksefiskerne i et dårlig lys. Sjølaksefiskerne består av jordnære kystfolk som har begrensede ressurser til å få gjennomslag i media. Det er derfor viktig at vi støtter og tar vare på denne levende delen av kystkulturen før den forsvinner for godt.
Laksenøtene er en del av kulturlandskapet langs fjorder og på kysten. Norske Sjølaksefiskere arbeider for opplysning og positiv omdømmebygging slik at dette tradisjonsrike fisket kan fortsette.
Sjølaksefisket er med sin snart 200-årige historie et godt eksempel på immateriell kulturarv der tradisjoner og metoder fremdeles beherskes og holdes i hevd av fiskere langs kysten.
Kilenotfisket foregår langs hele kysten og er et sesongfiske om sommeren der laksenota skal røktes og holdes åpen i strengt regulerte tidsperioder. Gjennom mange generasjoner har sjølaksefiske vært viktig for sjølbergingen langs Norges kyst. Det er lenge siden de første fangstredskaper ble satt i sjøen, redskaper som var temmelig lik noen av de som er i bruk i dag.
Det er i dag omlag 370 registrerte sjølaksefiskere i Norge. Antallet går sterkt nedover i takt med stadig strengere reguleringer og naturlig avgang. Strengere reguleringer fører også til liten eller ingen rekruttering.
Sjølaksefiskerne og deres fiskerettigheter er under sterkt press fra sportsfiskere og elveeiere som sammen med forvaltningsmyndighetene ønsker å fase ut sjølaksefisket til fordel for elvefisket. Elveeierne har en sterk lobbyorganisasjon som sammen med en effektiv mediastrategi har hatt stor suksess med å sette sjølaksefiskerne i et dårlig lys. Sjølaksefiskerne består av jordnære kystfolk som har begrensede ressurser til å få gjennomslag i media. Det er derfor viktig at vi støtter og tar vare på denne levende delen av kystkulturen før den forsvinner for godt.
Laksenøtene er en del av kulturlandskapet langs fjorder og på kysten. Norske Sjølaksefiskere arbeider for opplysning og positiv omdømmebygging slik at dette tradisjonsrike fisket kan fortsette.