Av Frode Kjersem. (Først publisert i IntraFish 22. august 2025)
Norske Lakseelver forsvarer fang og slipp av truet villaks. Myndighetene og forskerne hører (delvis) på dem, og politikerne sitter så langt stille i båten Vi er bekymret for konsekvensene og mener praksisen bør forbys. Det er tid for å tenke nytt om reguleringene av fisket etter villaksen.
De kritiske røstene mot fang og slipp er etter hvert mange. Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Fang og slipp representerer en importert ukultur, såkalt «catch and release», som andre land med atlantisk laks og sans for sportsfiske har praktisert lenge. Vi slutter oss helhjertet til kritikken. Norge har stolte tradisjoner innen jakt og fiske. Dyreplageri hører ikke hjemme her hos oss.
Det er en gåte for oss at Norske Lakseelver, som organiserer alle større elveeierlag i Norge, har fått så stor innflytelse i forvaltningen. De må gjerne jobbe for medlemmenes interesser, men at de skal vinne miljøargumentet er uforståelig. At myndighetene så lett aksepterer innspillene fra Norske Lakseelver, er bekymringsfullt. At Norges Jeger- og Fiskerforbund støtter Norske Lakseelver i å fremme denne uetiske praksisen er helt uforståelig.
Inntil 17 prosent dødelighet og lavere fruktbarhet
Forskningsinstituttet NINA fastslår nå at inntil 17 prosent av villaksen dør som følge av påkjenningene den utsettes for gjennom fang og slipp (NINA 2025, Prosjektnotat 568). Det er dramatisk og langt høyere enn tidligere tall vi har hørt. Vi vet også at stresset og skadene fisken påføres, påvirker gyteevnen negativt.
33 prosent fang og slipp i 2024
Vi er dypt bekymret over nedgangen i laksebestandene de siste tiårene og spesielt for utviklingen de siste to årene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har lenge ment at gytebestandsmålene har blitt opprettholdt, i 95 prosent av elvene, som følge av reduserte fiskemuligheter i elv og sjø. Gjennom årene har derfor begrensninger i fisket mer enn kompensert redusert innsig fra havet. Slik er det ikke lenger. VRL viser nå til at gytebestandsmålene bare ble oppnådd i 57 prosent av elvene i 2024. Samtidig utgjorde fang og slipp hele 33 prosent av fisket i elv i 2024. Vi mener kombinasjonen av økt fang og slipp og nye tall for hvor mye dødelighet denne praksisen forårsaker for villaksen er svært alvorlig.
Et resultat av fiskereguleringer
Vi etterlyser en mer kritisk og uavhengig analyse av hvordan utformingen av fiskereguleringene i elv bidrar til mer fang og slipp og følgelig høyere dødelighet. Vi lurer for eksempel på hva konsekvensen er av døgnkvoter på én eller to laks pr. fisker.
Dersom en fisker bare kan fiske én laks i døgnet, kan man tenke seg at smålaksen slippes ut i påvente av en større fisk, eller rett og slett for å kunne bruke resten av dagen på å fiske. En annen vanlig intern restriksjon er å forby fangst av laks over 65 cm. Skal vi virkelig belaste denne verdifulle laksen med fang og slipp? En tredje bekymring er at flere elver er stengt for laksefiske, samtidig som de er åpne for ørretfiske. Hvor mye laks plages med å bli fisket og sluppet ut igjen i disse elvene?
Store variasjoner mellom regioner og elver
Et nasjonalt oversiktstall over omfanget av fang og slipp, 33 prosent, skjuler stor variasjon fra elv til elv og at praksisen først og fremst rammer bestandene med lave høstbare overskudd. Praktisering av fang og slipp varierer sterkt mellom elver og regioner. Her er noen eksempler (tall fra SSB, 2024): I Namsenvassdraget i Trøndelag ble 53 prosent av smålaksen gjenutsatt, 58 prosent av mellomlaksen og 33 prosent av laksen over 7 kilo.
I Lærdalselva ble over 90 prosent i alle vektklasser gjenutsatt. I Orkla ble 71 prosent satt ut av alle vektklasser, mens Gaula har satt ut 32 prosent av alle vektklasser. I Vestland fylke, som har svært mange kritisk truede bestander, ble 40 prosent av all fisk gjenutsatt, hvorav hele 63 prosent av all laks over 7 kilo.
I Bjerkreimselva i Rogaland, der bestanden har et godt høstbart overskudd, ble til sammenlikning bare om lag 10 prosent av små- og mellomlaks gjenutsatt, og 18 prosent av laks over 7 kilo. Tallene vil variere fra år til år som følge av i særlig grad endring i fiskereguleringene.
Bukken og havresekken
Norske Lakseelver, som forvalter brorparten av de store lakseelvene i Norge, framstiller seg selv som en organisasjon som arbeider for laksens beste og som får millioner av Miljødirektoratet til diverse tiltak. Tiltak er bra. Men i praksis ser det ut som om Norske Lakseelver prioriterer opprettholdelse av sportsfisket. Det er naturlig, ettersom de representerer rettighetshavere og elveeierlag i samtlige store lakseelver i Norge. Norske Lakseelvers innflytelse på forvaltningen synes vi er derfor er tvilsom. Norske elveeierlag inviteres hvert år av Miljødirektoratet til å komme med forslag til reguleringer av fisket.
Norske Lakseelver og Miljødirektoratet viser gjerne til at verdiskapingen fra elvefisket utgjør mellom 1,3 og 1,5 milliarder. Derfor er fang og slipp blitt ei krykke for å opprettholde sportsfisket. Miljødirektoratet ser ut til å strekke seg langt for å imøtekomme Norske Lakseelver og elveeierlagenes forslag til reguleringer hvert år. Det er å sette bukken til havresekken.
Behov for nytenkning og reform
Vi mener at fang og slipp bør forbys. Både av hensyn til bestandsutviklingen, dyrevelferd og av lovlighetsgrunner. Det innebærer at fisket i elv kun bør foregå på et høstbart overskudd og at fisket må opphøre når sesongkvoten er tatt. Elver med et svært begrenset høstbart overskudd må ikke åpnes.
Norske Lakseelvers gjennomslag for sine meninger hos Miljødirektoratet opplever vi nærmest som en allianse. Det bør foretas en uhildet analyse av hvem som bør delta i utformingen av fiskereguleringene. Vi ønsker oss en lakseforvaltning som bevarer villaksen. Fang og slipp er ikke et bidrag til dette.
